Svar fra Bjørneparken

Hei Barbro, det er tydelig at du er opptatt av dyrenes ve og vel. Det er vi også. Som flere av kommentarene på våre facebooksider og tripadvisor sier; når man først skal drive dyreparker kan det ikke gjøres stort bedre enn dette.

I parken vår jobber det en rekke kompetente mennesker; vi har 3 biologer, en dyretrener, og en rekke dyrepasserutdannede ansatte. Til sammen har vi ansatte med erfaring fra 4 forskjellige dyreparker og et brennende ønske om å gjøre det godt for dyrene og våre besøkende.

Vi overtok Bjørneparken til sesongen 2015, og har gjort en rekke endringer. Stimulering og berikning for dyrene har vært viktig for oss, i tillegg til dyrenes kosthold og trivsel. I tillegg har vi endret totalt politikk, og sørger for at Bjørneparken ikke får flere dyreunger enn vi kan ha. Vi tror at et voksent dyr, som trives i parken med dyrepassere og besøkende, er en vel så god opplevelse for besøkende enn å få små, søte dyreunger hele tiden som blir et problem siden man får for mange dyr av samme slag. Vi kontrollerer hvilke dyr som parres, eksempelvis i år får vi kalver hos elgen Symra, hos en av hjortehindene og en av geitene. Det er alt og de kan vi ha. Nå kan det hende at også gaupen får unger siden det hoppet en villgaupe inn i innhegningen tidligere i år, men det ville være velkomment 

Våre dyr har store, naturlige innhegninger og lever et godt liv. Vår utfordring er at dyrene har det så bra at det innimellom kan bli litt kjedelig. Derfor fôrer vi som oftest med publikum tilstede, slik at dyrene også får stimuli og variasjon av å komme tett på ulike besøkende. I tillegg har vi stort fokus på velferd og trivsel, og forsøker å gjøre hver dag forskjellig for dyrene våre. 

Vi står veldig støtt i våre verdier. Jeg er helt enig med deg i at vi ikke er flinke nok til å kommunisere disse ut, men vi er i gang med en intern prosess hvor dette er viktig og når det er ferdig vil vi legge det ut på våre hjemmesider.

Dyrene våre kommer primært fra andre dyreparker. Dette er et bevisst valg, da dyreparkdyr tilpasser seg et liv i fangenskap på en helt annen måte enn dyr fra naturen. Et villfanget voksent dyr vil svært sjelden ha det godt, med en stadig redsel for dyrepassere og besøkende. Det hender vi tar inn unger som har mistet sine foreldre, men da er de ofte så unge at de klarer å tilpasse seg. Ofte ved å bo hjemme og sammen med en av våre ansatte i karantenetiden. Til hvorfor vi velger å ha de i fangenskap er det jo konseptet med dyreparker; at dyrene er i parken og at besøkende kan se og lære om dem. Vårt hovedformål med å vise frem dyr er å lære besøkende om respekt for dyr, bevaring av dyr og natur, dyreglede og naturglede. Dyrene hører til i naturen, og skal leve sammen med oss mennesker fremover. Man bevarer ikke det man ikke kjenner.

Våre dyr blir gamle. Ofte eldre enn i de ville blitt i naturen, fritatt for farer og vanskelige vintre. Det eldste dyret vi har er bjørnen Rugg, som nå er 23 år gammel. Han har vært her siden parken åpnet. Vi avliver ikke dyr fordi de blir gamle, men eksempelvis måtte vi avlive rådyret Mille i vår da hun var så gammel (10 år) at hun ikke lenger hadde livskvalitet igjen (stiv i ledd, vanskelig med å reise seg etc).

Vi støtter bevaringsprosjekter, og er involvert i 3 forskjellige krokodillebevaringsprosjekter.Våre rovdyr har jo ingen bevaringsprosjekter (heller det motsatte fra myndigheter og organisasjoner), så vi vil fortsette med å spille en viktig rolle her internasjonalt. Vi ser litt på muligheten for å bli Bjørneparken wildlife center i fremtiden, men det ligger et godt stykke frem i tid foreløpig.

Vi har valgt å jobbe med dyr, og har vår lidenskap i å stelle dem, kommunisere med dem, snakke med dem, stimulere dem og vise dette frem til våre besøkende slik at de får økt respekt for dyr, for dyr som individer, og samspillet mellom dyr og mennesker.

Dette er iallefall slik vi driver vår park, og vi opplever at våre verdier er positivt for våre besøkende. Håper dette var informasjon som etterspurt. Selv om det ble litt langt

Hilsen Kees, direktør Bjørneparken