Skjeggagamen er en middels stor øgle som lever i innlandet – i de tørre strøkene i Australia. Den har fått navnet sitt på grunn av de piggete skjellene på hodet, ryggen og halen. Piggene er ikke farlige. 

Skjeggagamen liker ikke bein i maten og spiser helst virvelløse dyr som termitter, biller makk og gresshopper. Den supplerer dietten med blomster og blader. Den drikker vann fra dammer eller bekker. I motsetning til mange andre reptiler som bare ligger og venter på at noe godt skal rusle forbi er skjeggagamen en aktiv jeger.

Skjeggagamer er sosiale dyr. Du kan finne flere sammen og de slåss ikke mye – det er stort sett i parringstid når gutta skal konkurrere om damene. I en gruppe med flere skjeggagamer lager gutta seg et hierarki. 

De lager ikke særlig med lyd, men kan kommunisere med kroppsspråk som nikking med hodet. Skjeggagamer kan også lære ferdigheter av hverandre.

Fargen til skjeggagamen varierer fra lys gul eller gulbrun til grå eller rødbrun avhengig av hvor de lever. De kan skifte litt farge – spesielt i parringstiden. Hannene er mørkere og tydeligere i fargen enn hunnene.

Når skjeggagamen skal ha babyer legger den 10 – 30 egg i en grop. Eggene klekkes etter 78 – 85 dager. De må klare seg selv med en gang de er født.